September

Nils Aas. September

Det fins ei tid for såing; ei å sanke.

Ved Mikkelsmess vi fører fram vår grøde,

som takk til han som ga oss denne føde,

eit dagleg brød, vår von, og all vår tanke. 

Det fyller oss med undring, ettertanke,

når enga gulnar, skogen brenn og gløde.

Vi ser at fuglar samlar seg til møte,

og unge auge blenker spent og blanke.

Eg blir vinterfast, dei skal vide vanke.

Eg skodar lengselsfylt mot himmelrøde,

mitt vinterhjarte sår ein vemodstanke.

Men enno er det langt før ettertanke,

skal bli eit fag som plager oss til døde.

Haust er inga straff! Eg vil aldri anke!